Genesis beskriver hvordan Gud skapte det første mennesket og blåste liv i det gjennom neseborene. Legenden som er hentet fra Første Mosebok er første gang vi møter fortellingene om sjelen og at sjelen tar bolig i mennesket. Liv oppstår ved første åndedrag.
I en serie innlegg har vi tidligere belyst sansene våre, objektiv bevissthet, vibrasjoner og våre subjektive funksjoner som skaper rasjonale. Dvs. hvordan vi fanger impulser som alle i sin natur er vibrasjoner. Vi har sett på hvordan hjernen tolker disse enorme datastrømmene, slipper bare "gjennom" det relevante og sluttelig at vi omsetter det i handling. Alt dette bygger opp vår kunnskapsdatabank av erfaringer og kunnskap og vil påvirke våre fremtidige valg og beslutninger. Men dette er også kjerneelementet for sjelens erfaring og vår karma.
For samtidig med at hjernen forsyner kroppen med handlinger og beslutninger benytter sjelen din kroppen som bosted for å erfare og gjennomløpe syklusen i det kosmiske livs to faser. Dette er menneskets duale natur. Vår immaterielle og udødelige del og den materielle delen av mennesket. Arkitekturen bak dette er sjelen og sjelen er også todelt. Den fullkomne med opphav i den Universelle Sjel og den ufullkomne som er vårt personlige uttrykk (jfr. kunnskapsdatabanken). Når du leser Rosenkors litteratur, vil du finne uttrykket sjelspersonlighet som vi kan se på som erfaringen den ufullkomne sjel gir tilbake til den Universelle Sjel. Sjelen trer inn i den nyfødte ved første åndedrag og forlater kroppen ved det siste åndedrag.
Blant Rosenkorstradisjonen tre grunnpilarer, Gnosis, Hermetisme og Kabbalah er det særlig sistnevnte som reflekterer over sjelen. I kabbalaen får vi høre om sjelens oppstigning gjennom Livets Tre langs den sjette sti og hvorfor Sepher Yetzirah, Skapelsens Bok, beskriver den sjette sti som den formidlene intelligens og hvorfor emanasjonens innstrømninger mangfoldiggjøres. I Sepher Yetzirah hører vi også om sjelen iboende kraft i den materielle del av mennesket og vår plass i det kosmiske livs faser gjennom at Rafael, Helbredelse fra Gud, vil leder oss frem til Kongene.
I Rosenkorstradisjonen får vi også høre om sjelens udødelighet, vår karma og at sjelen er en instans av den Universelle sjel. Sjelen er usyngelig og kan ikke instrueres av mennesket. Hva betyr egentlig dette? Jo dette betyr at sjelens erfaring ikke kan styres av vår objektive bevissthet, men tar opp i seg inntrykk fra alle deler av mennesket og samtlige sider av vårt liv. Sjelen erfarer derfor at alt det som skjer i mennesket både kan være bra eller dårlig.
I kabbalaen kan du også lese om opphavet til sjelen. Den Universelle sjel beskrives av Zohar som den høyeste fornuft, enhetsbevistheten og er gjennom sin iboende kraft og sin natur perfekt. Men har som mål å høste ny erfaring for å bli bevist sin fullkommenhet, m.a.o. jakter på bekreftelsen. Derfor inkarnerer sjelen i mennesket. Kabbalaen deler sjelen i tre nivåer hvor kun det laveste, Nefesh, er tilknyttet kroppen, dvs. materien. Vi kan betrakte disse nivåer av sjel som tre stigende grader av bevissthet. Sjelens erfaring bygges opp gjennom hver inkarnering hvor vår sjelspersonlighet skaper foravtrykkene.
Men mennesket lever i materien og menneskets motpostering i det kosmiske livs to faser er vår karma. Karma favner alle mennesker og de årsaker og virkninger som er bestemmende for våre fremtidige rammer og åndelige utvikling. Se på karma som en endeløs strømningstjeneste som fanger våre indre og ytre handlinger og beslutninger. Dette aspektet står over alle andre aspekter knyttet til mennesket på alle plan. Som menneske kan vi oppleve negativ karma skapt gjennom mangler som prøvelser.
Gjennom åndelig arbeid søker vi inspirasjon til å arbeide for å bli mer bevist på at absolutt alt vi sanser bevist eller ubevist bearbeides gjennom våre mentale evner og til slutt ender opp i enten tanker, ord eller handlinger og derav gir næring til sjelens erfaring gjennom sjelspersonligheten. Mennesker av vår tid vil kanskje si at dette skaper vår «track-record». Tidløse beskrivelser gjennom Rosenkorstradisjonen og Autentisk Kabbalah omtaler det som karma og tikkun hvor tanker, ord og handlinger former vår åndelige essens – sjelens oppstigning fra materien, det kabbalaen kaller Asiah, når den dag kommer.
På A.M.O.R.C. sine sider http://www.amorc.no/arkiv.htm kan du lese mer om dette spennende tema, bl.a. om de kosmiske livs faser, reinkarnasjon, den universelle sjel og sjelspersonligheten.
Avslutningsvis for denne pentalogi, vær med og forsøk å lev deg inn i fortellingen om «Floden og reisen til havet».
Sjels bolig i kroppen, vår inkarnasjon og våre liv er som floden. Slik som floden henter kraft fra krystallklare kilder i fjellene, får du din kraft fra Altets Kilde og din vilje ved første åndedrag. M.a.o. slik som floden har din sjel allerede vært gjennom en lang reise. Ideen, kreasjonen, formen og ditt fysiske uttrykk i elementenes sfære. Du er floden. Under reisen opplever du materiens ytterpunkter; våren på østhimmelen, sommeren i syd, livets høst og vinter i nord hvor nesten alt står stille. Langs floden erfarer du at barmhjertighet og nåde til tider må vike for kraft og sverd, at viten kan stå over erkjennelse og at seier ikke alltid betyr ære. Men du erfarer også at floden kan balansere de eksistensielle prøvelsene og åpenbarer naturens skjønnhet og kjærlighet. Floden er din frie vilje og Nefesh din jordiske partner. Ruah og Neshamah er din sjels mannskap uavhengig av tid og rom. Men også din flod vil med tiden komme ned til havet og Nefesh blander seg med andre floder og mannskapet mønstrer av. Og slik som solen fordamper vannet og gir nytt liv til bekker i fjellet vil Ruah og Neshamah mønstre på nye reiser ned langs floden.
