Å tre inn i kabbala er som å tre inn i mystikken, inn i det uforklarlige, kanskje man kan bruke ordet abstrakt, å tre inn i det abstrakte, inn i symbolikkens verden.
I Rosenkors-Ordenen A.M.O.R.C. har man tre grunnleggende søyler; Kabbala, Hermetisme og Gnosis, som det undervises i på ulike måter. La oss forsøke å danne oss et bilde av kabbala, da ut fra et Rosenkors perspektiv. Hva er egentlig kabbala for noe? Hva kan man bruke det til?
Selve ordet kabbala betyr overlevering eller mottakelse. I dette ligger det en overlevering og mottakelse av den muntlige esoteriske læren. Det hele består av to krefter eller egenskaper; ønsket om å motta og viljen som skjenker. I det viljen skjenker, skaper den et ønske om å motta.
Kabbala er en gammel tradisjon, som går helt tilbake til oldtiden og det gamle Babylon og Egypt. Selve vitenskapen innen kabbala er holdt skjult for menneskeheten, selv i dag er det bare et fåtall som egentlig vet hva kabbala er for noe. Det er noe langt mer enn det en ofte finner i populære og new age miljøer.
Når en skal studere den spirituelle verden så må man bruke et vitenskapelig verktøy og det er nettopp det man kan bruke kabbala til. På en måte kan man si at kabbala fanger opp det sansene våre ikke oppfatter, det som er skjult for oss. Visdommen kabbala blir dermed dette redskapet vi kan bruke. Det krever at man jobber med det aktivt. Mange mennesker blir nok en smule forvirret ved deres første møte med kabbala. I det man åpner kabbalistiske bøker, så drukner man nesten i en endeløs strøm av merkelige tegn og symboler. Mange snur etter det første forvirrende møtet og legger det på hyllen av noe uforståelig. Kabbala og dets mystiske bøker kan man ikke lese fra perm til perm som en annen roman. Det må leses og studeres bitvis og i dybden. På sett og vis er det som å få brikkene til et stort puslespill, der man selv legge brikkene på sin rett plass. Så kan man jo grunne litt over hvor man begynner i et puslespill, midt i eller kantene rundt?
Kabbala er ingen religion, det er et verktøy til forståelse av det uforståelige, som en vitenskap. Det gir oss en kunnskap om hvordan de skjulte kreftene i universet er bygget opp og hvordan disse lovene påvirker oss. Kabbala er en hovedtradisjon innen vestlig esoteriske retninger og jødisk mystikk.
Man møter livets tre i kabbala, en struktur man kan benytte i ens arbeide. Selve treet består av mange ulike komponenter, som: sefirotene, stiene, søylene, de hebraiske bokstavene og tarotkortene, for å nevne noe. Kabbala er som en korrespondanse der en finner sammenhenger mellom bokstaver og tall, mellom farger og lyder, mellom planeter og stjerner osv. Det er en vitenskap som ikke omhandler livet på jorden, snarere tvert imot.
Det finnes mange ulike kabbalistiske bøker, som hver på sin måte beskriver strukturene i den spirituelle verden og hvordan man kan tilegne seg kabbala. Kort kan man nevne Zohar og Sepher Yetzirah, som to grunnleggende verk. Slik fungerer også monografiene til A.M.O.R.C. med sitater og ulike tekster fra kabbalistisk litteratur, som den enkelte selv jobber videre med, hver på sin måte. Det er langt på vei vårt eget arbeide, der man legger stein for stein i å bygge opp en innsikt og en kunnskap. I Ordenen blir man også undervist innen kabbala både i form av foredrag og studiegrupper, som gir en dyp og forberedende forståelse for kabbalaens mystikk. Slik sett, settes man i stand til å forstå andre mysterieskolers lære uansett hvor den kommer fra.
Livets tre blir man aldri ferdig med. I det man når en topp går man tilbake igjen og begynner opp på nytt, men da på et høyere nivå. Slik bygger man på en måte en indre kopi av universets skjulte spirituelle strukturer. Bildene en mottar gir en indre forståelse for den enkelte, alt etter det nivået man er på og hva man jobber med. Det er og blir et individuelt arbeide, som man jobber med i ulike sekvenser. Arbeidet må som alt annet i dette univers få puste litt innimellom og har da godt av å hvile. Noen skriver, andre maler mens andre jobber på helt andre måter. Man tar de kreative områdene i bruk, for å kunne synliggjøre det uforståelige og til tider det ubeskrivelige. Symbolspråket er viktig innenfor kabbala og kabbalistene vil søke å uttrykke seg gjennom symbolene. Man studerer og reflekterer over symbolene og de vil ha både et ytre og indre språk. Et hvert symbol vil snakke sitt språk til den enkelte, alt etter hvor man er, det er en individuell opplevelse.
Av egen erfaring vil jeg si at det er givende på flere plan å jobbe med kabbala, det gir innsikt og forståelse. Det er som nøkler til de indre dørene. Visdommens dører er åpne, man må selve velge om man vil tre over terskelen, inn i visdommens hall og inn i mystikkens verden.
http://www.amorc.no/arkiv/kabbala.htm