"Atons virksomme ånd"
Akhenaton regjerte som Farao i Egypt fra 1364 f.Kr – 1347f.Kr, en periode på kun 17 år. Han klarte i løpet av denne perioden å endre på den religiøse retningen, samt gi en innføring i en mer sosialistisk tankegang. Han endret også navnet sitt fra Amenhotep IV til Akhenaton som muligens betyr: Atons virksomme ånd. Han giftet seg med Nefertiti og fikk seks døtre med henne. Nefertiti var prinsesse fra Mitanni og var ønsket av Amon-presteskapet som dronning, fremfor Kiya, som Akhenaton selv ønsket som hustru.
Egypt var preget av en polyteistisk religion, med Amon som hovedgud, da Akhenaton ble innsatt som Farao. Amon-presteskapet hadde stor makt, noe som var preget av blant annet grådighet og tyranni. Gudene hadde menneskeskikkelser og ga utrykk forforskjellige arketyper. Akhenaton endret fokuset mot et nytt bilde på Gud,nemlig Solen (Aton), som skulle representere den Ene Gudommelige Bevissthet,gnisten (flammen) som var i alt.
Akhenaton ønsket å vise egypterne at kilden for livet, var i deres eget indre. Han viste til solen som symbolet for denne indre Flammen,eller Lyset som var Gudommelig. På denne måten klarte han å nå ut til alle egyptere, uansett hvor åndelig utviklet de var. De som var høyere utviklet fikk innføring i mystikk og esoterisk kunnskap i templene og forsto at Aton (Solen) var et symbol på den indre Sol (Lys). Andre som ikke hadde kommet så langt i sin åndelig utvikling, kunne hver dag se på Solen og bli minnet på Den Gudommelige Væren den representerte.
Akhenaton var et menneske som satte dype spor i historien.Det vises til at han var en forkjemper for menneskets likeverdighet, var i mot krig og forbød slaveri. Han ønsket å vise til at kjærligheten var våpenet som kunne løse enhver konflikt. Videre var han opptatt av å fordele godene i samfunnet, slik at de rike måtte gi av sine midler til de fattige. På denne måten kan en si at Akhenaton var forut for sin tid, da han var meget opptatt av å sørge for at alle ble tatt hånd om i samfunnet.
Kjærligheten var kjernen i religionen, den som ga fred og likeverdighet mellom mennesker, og mente at mangel på kjærlighet var det som førte til krig, slaveri og fattigdom. Ifølge historiske kilder var Akhenaton en tilhenger av balansen mellom det feminine og det maskuline, og dette var en viktig del av den nye Aton-religionen. Likeverdighet var et hovedtema og det var ingen forskjell på kjønn. Flere bilder viser hans kone Nefertiti med den blå kongekronen, noe som kan tyde på at han ville vise likeverdigheten mellom Farao og dronning.
Før Akhenaton ble Farao, eksisterte det mange forskjellige mysterieskoler som måtte holde undervisningen skjult i grotter for å ikke ble tatt av Amon-presteskapet. Skolene underviste i den esoteriske læren, med aktiviteter som var i samsvar med dette. Seremonielle forhold, ritualer og annet lysarbeid ble holdt i skjul, inntil Akhenaton kom på tronen og åpnet opp for den esoteriske læren i templene. Akhenaton samlet skolene slik at de kunne ha en felles forståelse og undervisning i landets templer. Skolen ga de første elevene innføring i templenes og pyramidenes hemmelige kamre, og de fikk innvielser etter hvert som de fikk kunnskap og innsikt i den esoteriske læren. Rosenkors-Ordenen AMORC har videreført en del av den esoteriske og åndelige kunnskapen fra disse skolene opp igjennom tidene, og er forvalter av tradisjonen.
Utdrag av Akhenatons solhymne:
”Du kommer til syne vakker på himmelens horisont,
du levende Aton, livets opphav.
Når du står opp i den østlige horisont,
Så fyller du alle med din skjønnhet.
Når du er synlig og stor og strålende
Og opphøyet over ethvert land,
Så omslutter dine stråler landene
Inntil grensen av alt det, du har skapt.
Du er Ra, du trenger ut til deres grenser,
Og du betvinger dem for din elskede sønn……”
Mona Teigøy - rosenkorser fra Oslo
Kilde: Ansvang, E. Og Mollerup, T,L. ”Guder, gudinner ogmenneskeskikkelser” Lemuel Books ApS 2011, Aarhus, Danmark.
