Gjennom tidligere innlegg, har vi sett på hvordan sansing bygger opp objektive inntrykk gjennom bearbeiding av vibrasjonsdata og sender disse videre til tolkning i hjernen. Vi har diskutert hvordan sansene våre nærmest bombarderer hjernen med vibrasjonsdata som i teorien skaper milliarder av scenarier og alternative utfall. Med andre ord en overbelastende (informationoverload) catch 22 slik Joseph Heller beskriver det: bekymring for ens egen sikkerhet overfor virkelige og overhengende farer var et produkt av en fornuftig tankeprosess.. Vi avsluttet i forrige artikkel med å uttrykke at «vi skal være glad vi har Corpus Callosum, hjernens festbrems» og denne gangen skal vi se nærmere på nettopp dette. Nemlig hvordan dine subjektive funksjoner kun gir deg relevant informasjon.
De subjektive funksjonene består av hukommelsen og våre tanker, men også våre fantasier. M.a.o. den ytre verden oppfatter vi via vår objektive bevissthet, men den subjektive funksjonaliteten tolker disse informasjonsstrømmene. Mennesket er en fantastisk datamaskin som overgår alle andre menneskeskapte maskiner som behandler informasjon. Uten subjektive funksjoner, vil opplevelsen av dine sanseinntrykk bli svært stakkato. Tenk deg opplevelsen av en ballett hvor du høre lyd og ser danserne, men hvor inntrykkene ikke er synkroniserte og samkjørte gjennom hva vi kaller de mentale evnene. Det mentale bildet blir forskjellig, noen liker ballett, andre gjøre det ikke. Hva er det vi liker eller ikke liker? Er det de opprinnelige sanseinntrykkene eller sammensmeltingen gjennom det mentale bildet som skapes og som styrer dette?
La oss slå fast at det er våre mentale evner somskaper mentale bilder. Mentale evner handler om å kunne skape vår subjektive bevissthet som er nøkkelen til å kunne forstå og assimilere sanseinntrykkene. Dette gir oss bl.a. forestillingsevne og gjør oss til reflekterende mennesker. Når du erindrer noe er det det som faktisk skjedde allerede behandlet gjennom din hukommelse. I denne prosessen søker dine mentale evner gjennom tidligere opplevelser – m.a.o. gjennomløper historiske data og kobler disse med de nye sanseinntrykkene.
La oss se litt nærmere på hvordan denne «boksen» som vi kalte mentale evner, og som vi kan betrakte som er en prosessforvalter, faktisk jobber. Av og til møter vi andre mennesker med tilsynelatende særegnerasjonale for å handle. For å forstå slike ytterpunkter, er det viktig å forholde seg til de 3 bærebjelkene som skaper handling, nemlig hukommelse, refleksjon og forestillingsevne. Se på dette som støtteprosesser for å skape det riktige mentale bildet. Når du ser nærmere på dette, vil du se at det er en direkte kobling mellom de mentale evnene og handlingsmønstre. F.eks. en tenkende og reflekterende person går ofte gjennom prosessen «Reflektere» > «Resonere» > «Vurdere». Mange mener derfor at evne til refleksjon er vår viktigste egenskap når vi skal bearbeide sanseinntrykkene på en god måte.
Under vignetten «jeg erindrer, tenker og reflekterer» er det viktig at vi som søkende mennesker er beviste på å ivaretabalansen mellom fortid, nåtid og fremtid. Historieløse har ingenting lært, men vi kan ikke bare leve i fremtiden men må også handle i nuet.
Forestillingsevne er grunnlaget for vår evne til å visualisere, m.a.o. for oss mennesker vil forestillingsevnen være verktøyet for helt konkret å skape det mentale bilde som vi ønskes å se. Husker du historien om Columbus som gikk i land i Vestindier? Der møtte han innfødte som aldri hadde sette et skip. Så de skipene uten rettledning? For oss vil manglendeforestillingsevne kunne skape problemer knyttet til det å forholde seg til scenarier. Det å kunne projisere resonnementet inn i fremtiden, beregne, forutse og beslutte er viktig for ikke være lenket til fortid eller øyeblikket.
Et interessant område innunder dagens tema erhvordan barn tilegner seg kunnskap. I de senere år er det presentert flere resultater fra undersøkelser av sammenhengen mellom læring og hukommelse hos barn. I forhold til tematikken hvor vi studerer samspillet mellom sansene og de subjektive funksjonene er dette er svært appliser bart siden mye av undervisningen på skolen skjer muntlig og derfor svært avhengig av kvalitativ lyd. M.a.o. lyd skjermet for støy. Vi kan utfra publiseringer konkludere med at støypåvirker overføring av informasjon på en svært negativ måte. Videre at den er svært negativt i forhold til kognitive prestasjoner. Denne forskningen peker videre på entydige funn av sammenhengen mellom støy og reduserte leseferdigheter hos barn. Det finnes flere konkurrerende teorier på hvordan vårt sinn og bevissthet fungerer. Overnevnte eksempel med barns læring er derfor på kollisjonskurs med oss som mener at bevissthet ikke kan forklares utelukkende ut fra det fysiske. Betrakt heller dine subjektive opplevelser, tolket gjennomsubjektive funksjoner, som ditt eget vindu ut i verden. Dette et dine opplevelser av den verden vi alle lever i, men skilt fra andres subjektive opplevelser. M.a.o. alle bevisste skapninger har en egen signatur som representerer «deg» og denne signaturen eksisterer uavhengig av din fysiske kropp.
Avslutningsvis vil jeg utfordre deg gjennom å stillefølgende spørsmål «Er det slike signaturer som utveksler informasjon når vi føler nærhet og varme eller motsatt distanse og reservasjon til en annen person?». Før du svarer, tenk igjennom selve sansingen og at objektiv bevissthet er summen av de prosesser som muliggjør hva vi oppfatter og tolker i den verden vi omgis av og lever i. Det er dine subjektive funksjonaliteter som hjelper deg å tolke disse informasjonsstrømmene gjennom din signatur. Uten dette hadde nok du også gått i «Information overload» og opplevd en overbelastende «Catch 22». Menneske sinnet er fantastisk! Mer om dette kan du lese i artikkelen http://www.amorc.no/arkiv/en-skole-i-selverkjennelse.htm fra vårt spennende arkiv.
