Duen
Høyt over Jorden hvilte Hun i skyene
sakte fløt Hun over det hvite Sløret
og kjente på Den Levende Kulen
den som pustet i takt med Altet
Med sine Hvite Vinger kunne Hun hvile
og følge vibrasjonens kraftige strøm
mens vinden holdt Hennes legeme høyt
lik en fjær som blir løftet av brisen
Slik fløt Hun rundt hele Jordens sfære
over havenes kraftige element
de enorme fjellkjeder av Hellig lyd
gjennom skogenes grønne lunger
og langs alle korallrev i de blå laguner
Slik var Jorden - og slik så Hun Den
og alle Lysene, fra alt som levde på Den
og alle de som arbeidet for å opplyse
de som ønsket å dele sitt Lys
Så så Hun en stripe av Lys fra Nord
og Hun fløy ned til et vakkert Tempel
der så Hun et hav av vakre Blå lanterner
i hendene til alle som var tilstede
Og Hun ble fyllt av kjærlighet og Lys
der Hun satt i vinduskarmen og tittet inn
Det skulle Hun bringe tilbake til Altet
for Hun var Guds Hellige Hvite Due
Vår alles Verdenssjel
Mona Teigøy
