Den Store Hymne til Aton

O sol, når du befinner deg i horisonten i vest

Er verden i et mørke som ligner døden;

Vi sover i kamre med hodene dekket

Et øye kan ikke se det andre.
Hvis noen ble frarøvet alt sitt gods

som ligger under deres hoder,
De ville ikke merke det.

Alle løver kommer ut av sine huler
Alle slanger biter;
Mørket regjerer, jorden er stille
Når deres skaper hviler i lyslandet.
Lysende er jorden når du hever deg ved horisonten,
Når du åpenbarer deg som Aton-dagen og mørket svinner.
Når du utsender dine stråler
fester de to verdener.
Du ser dine folkeslag våkne og reise seg
fordi du har reist dem.

Med deres legemer badet og kledd
Løfter de sine armer i tilbedelse av din tilsynekomst.
Siden, i en verden oppfylt av lys, utfører de sitt arbeid.
Dyrene beiter, trær og planter spirer
Fuglene flyr fra sine reir
Vingene løfter seg mot deg i tilbedelse.
Alle får danser på sine føtter
Hele den vingete slekt flyr;
De lever fordi du har gitt dem lyset.
Båter seiler opp og ned flodene
Store veier er åpne når du hever deg.
Fisken i elven piler foran deg
Dine stråler brer seg like til midten av det store havet.
Du er den som skaper menneskebarnet i kvinnen
Legger den jordiske sed i mannen,
Nærer barnet i sin mors skjød
Beroliger det så det ikke gråter.
Pleier og beliver
Hvert eneste vesen du skaper.
Når barnet forlater morens skjød for å puste,
på dagen av dets fødsel
Åpner du dets munn
Du oppfyller dets behov.
Når kyllingen i egget rører seg i sitt skall
Gir du den det den trenger til sitt underhold.
Når du har gjort den fullkommen
for å bryte ut av sitt skall
Så kommer den ut
For å kunngjøre sin fullføring
Vaklende på sine bein.
Hvor varierende er ikke dine gjerninger.
De er skjulte for oss
O mektige symbol for den ene Gud
Hvis makt ikke tilhører noen annen
Og nær hvem ingen annen eksisterer.