I dagens samfunn møter man på mange ulike ord og begreper, som vi kanskje ikke reflekterer like mye over. For Rosenkorserne er det naturlig å møte uttrykket Rosenkors Tradisjonen. Hva er det egentlig for noe? Hva ligger det skjult i disse ord?
Selve ordet tradisjon kommer fra det latinske ordet tradere som betyr overføre. Det er som om noe overføres fra generasjon til generasjon, det er som om vi blir bærer av en arv. Vi er alle med på å ivareta og bære frem en tidløs visdom, som gir oss et historisk bindeverk, et bindeverk mellom det gamle og det nye. Denne overføringen kan skje verbalt, via ulike former for skrifter, via bilder eller symboler. En annen viktig overføring er også selve innvielsene.
Den arv vi alle er med på å bære frem utgjør noe verdifullt for hver enkelt rosenkorser, uansett hvor man måtte befinne seg på ens vandring langs Rosenkors stien. Man er bærer av en tradisjon og man er forvaltere av tradisjonens essens. Det er som en videreføring og et bidrag til vestens filosofi og mystikk, tuftet på gamle og dype røtter, som går langt tilbake i tid.
Formålet med en slik virksomhet er å kunne bidra til menneskehetens kulturelle og åndelige utvikling. Gjennom ens arbeide og studier i Rosenkors-Ordenen er en med på å forvalte og ivareta denne tradisjonens essens og bringe den med seg i ens egne møter med ulike mennesker. For det er det man er, forvaltere av en tradisjon.
Man kan ikke unngå å komme innpå Ordenens historiske verk, så som: ”Fama Fraternitatis”, ”Confessio Fraternitatis” og ”Det Kymiske Bryllup”. Dette er gamle verk, som i aller høyeste grad er like levende i dag og som har et esoterisk aspekt for den rette leser. Ordenen er også forvalter av tre viktige søyler, som hver på sin måte bærer en essens og en innsikt videre. Disse tre søyler er Kabbalah, Hermetisme og Gnosis. Tidløse esoteriske strømninger, som aldri går ut på dato, som alltid vil være like gjeldende uansett hvilken tidsalder de hentes frem i. Kanskje lar det seg gjøre å møte dagens utfordringer ved hjelp av disse tidløse strømningene? Det eneste som er fornyet er tekstens språkdrakt, slik at den kan forstås i dens samtid.
Når man studerer i Rosenkors tradisjonen, så vil den ha både et eksoterisk og et esoterisk uttrykk eller formidling til den enkelte adept. Det er som å møte den ytre og indre essens og begge er like gjeldende, akkurat som det ytre og det indre arbeidet. Det den enkelte mottar vil være riktig for den selv og det er nettopp det vi er mottakere og bærere av, som vi skal ta med oss videre. Hver går på sin vei. Ingen vei er mer riktig enn andres og er tilpasset den enkelte vandrer. I dette arbeidet så leser og studerer man ganske mye, både kulturer, naturen, mysterier og historikk, for å nevne noe. Kanskje man skal snu det hele på hodet og si at kanskje er det adepten som blir lest og studert gjennom sitt arbeide? Det er nemlig slik vi mottar, slik vi sår.
I Rosenkors-Ordenen får man tilgang til flere eldre tekster, tekster som vil ha sitt å formidle til den enkelte. Det er noe av det som gjør det så interessant å studere i Rosenkors-Ordenen. Tradisjonen er en høyst levende essens og formidler, den gir til den som vil motta.
