Dagens verden byr på mange slags utfordringer. Noen av dem er å være en forelder.
I takt med vårt økende velferd, og med vår egen evolusjon, stiller vi også høyere krav til oss selv i dag. Dette gjelder også foreldrerollen.
Som forelder føler jeg at det å være Rosenkorser har hjulpet meg mye. Den kunnskap og de leksjoner som den formidler til sine medlemmer har hjulpet meg å finne en god grunn å stå på - en grunn laget av kjærlighet, trygghet og Dyp Indre Fred.
Selvfølgeliger det ikke alltid enkelt å føle disse følelsene. Det er ikke alltid jeg er trygg i meg selv, eller har de rette svarene - eller snarere spørsmålene. Som et menneske skal være, gjør jeg også feil. Som forelder har jeg minst av alt lyst til å gjøre feil i min rolle som forbilde og veileder en del av veien for mine barn. Men jeg gjør det likevel. Jeg er med andre ord en helt vanlig forelder.
Det å kunne bruke de verktøyene som Rosenkorsordenen har lært meg, hjelper meg med å sette situasjoner, tanker og følelser i et nytt perspektiv. Jeg blir hele tiden utfordret til å lytte til hva jeg mener er riktig, og hva som er riktig for mitt hjerte. Jeg lærer også å føle forskjell på ytre påvirkning og indre veiledning. Som en person med store planer og drømmer, har jeg gjerne en tendens til å la meg lede av luftslott som jeg er glad i å lage selv. Men hva er det hjertet sier, den innerste følelsen, det jeg virkelig ønsker å gjøre? Det er en helt annen sak.
Rosenkorsordenens øvelser er noe jeg kommer til å bruke livet ut. Jeg føler at det er med på å forsterke min egen evne til å lytte til hva jeg innerst inne ønsker. Det er også hva Rosenkorsordenen er: en skole med solide røtter og en klar tanke om fremtiden. En livets skole. Den hjelper meg rett og slett i å finne min livets lykke. Hva det er jeg egentlig ønsker, men kanskje ikke våger å tenke, føle,eller si.
Samtidig som jeg utvikles, merker også mine barn en forskjell. Ikke fordi jeg sier noe. Ikke fordi jeg formaner hva jeg har lært selv i mine leksjoner. Rosenkorsordenen er basert på det frie valg, derfor er det 18 års grense for å bli medlem. Om mine barn blir medlem eller ikke når de når den alderen, er deres eget valg. Og valget er for meg hellig. Respekt for individet og dets utgangspunkt. Respekt for mangfold og forskjeller.
Mine barn merker forskjell på flere plan: jeg blir mer rolig. Jeg blir mer trygg på meg selv. Jeg respekterer og setter mer pris på meg selv enn før. Jeg elsker meg selv til tider. Jeg tolererer meg selv. Jeg ser meg selv. Jeg lytter til min indre stemme. Jeg kjenner meg selv.
Og slikt blir det fredfulle foreldre av. I alle fall denne forelderen her!
