Her deler vi nyheter, kommentarer, artikler og annet stoff som kan være av interesse for våre medlemmer og andre interesserte.
En av de søylene som Rosenkorsordenen bygger på, er Hermetismen. Sentralt i denne er alkymi.
Det har tidligere på disse sidene vært beskrevet hva alkymi går ut på, og prinsippene rundt dette, så jeg vil denne gangen ikke gå så dypt gjennom det, men snarere prøve å gi et inntrykk av hvordan alkymistens hverdag kunne arte seg.
Det går et TV-program for barn og unge i Norge som heter Nysgjerrigper (svenske lesere kjenner igjen ordet nysgjerrig som nyfiken. Nysgjerrigper er et «løst og ledig» kalleavn på en som er nysgjerrig). Programmet tar for seg naturvitenskapelige oppdagelser og formidler det på en underholdende måte til yngre mennesker. Nysgjerrigper har imponerende lang fartstid, selv til norsk, statsautorisert program å være, og jeg var så heldig å få med meg dette programmet som barn, hvor det nesten fungerte som en knagg for en identitetssøken hos meg. Jeg husker jeg så ut på trærne fra soverommet mitt en morgen og tenkte; jeg er en nysgjerrigper!
Nuet er en mærkelig tidsenhed. Vi ved, at vi var i Nuet, når vi går ud af tilstanden, som giver os oplevelsen af at være i Nuet. Tilstanden i Nuet opfattes og beskrives tit med følgende begreber af Rosenkorsere: dyb indre fred, harmoni, kærlighed, bevidst nærvær - blot for at nævne nogle få. Nuet er en personlig oplevelse.
Disiplin er et begrep alle kjenner til. Assosiasjonene henfaller på noe strengt, som ikke alltid er behagelig, men som i beste fall kan være nødvendig av en eller annen grunn. Det være seg nødvendigheten av å stå samlet for å overleve, eller for å oppnå noe i fellesskap. Uansett snakker vi om å underkaste seg et regime. Enten du er soldat i militærmakten eller om du må vente i kø i butikken, er det snakk om å skyve egne spontane lyster og innfall vekk til fordel for det aktuelle oppleggets overhengende former og programmer. Å forholde seg til arbeidslivet krever at man underkaster seg disiplin. Det samme gjør familielivet, eller å være en borger i samfunnet, -alle situasjoner som krever en viss andel personlig ansvar på vegne av forholdenes natur.
Dagen er kommet, monografien fra Rosenkors Ordenen er her. Ivrig griper jeg konvolutten, setter med ned og studerer den tekst jeg har fått tilsendt. I etterkant blir jeg sittende å grunne over det jeg har lest, over tekstens innhold og budskap. Hva ligger det vel skjult mellom linjene? Det er i grunnen ganske interessant å reflektere, man forsøker å se en sak fra flere sider. En sak vil også ha en innside og en utside og de vil nødvendigvis ikke være like.
